Plan- og bygningsloven slår fast at det ikke kan bygges uten tilstrekkelig sikkerhet. En utbygger skal vurdere om kravene til sikkerhet mot naturfare er oppfylt. Hvor langt må kommunen gå i saksbehandlingen og hvordan kan man gjennomføre tilsyn i saker der man er usikker på om sikkerheten er ivaretatt?I dette foredraget vil du lære mer om hvordan du håndterer byggesaker i områder med risiko for naturfarer.
Om foredragsholderen
Marit Langen er fagdirektør i Direktoratet for byggkvalitet og har arbeidet med plan- og bygningsrett siden 1998. Hun var tidligere avdelingsdirektør for den juridiske avdelingen i Statens bygningstekniske etat. Langen har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo med spesialfagene byggekontrakter og entrepriserett, og internasjonal rett. Hun har også en cand.mag. fra Universitetet i Oslo, med blant annet spesialisering innen offentlig rett.
Nyttige juridiske avklaringer og tolkningsuttalelser
Knut F. Rasmussen - Kommunal- og distriktsdepartementet
Hvert år gir Kommunal- og distriktsdepartementet råd og avklaringer om viktige og prinsipielle tolkningsspørsmål av plan- og bygningsloven og forskriftene som hører til. Vi har invitert departementet til å gå gjennom de juridiske avklaringene og prinsipputtalelsene de har gitt det siste året.
Om foredragsholderen
Knut F. Rasmussen er utredningsleder i Kommunal- og distriktsdepartementet. Han har arbeidet med plan- og bygningsrett siden 1994, og jobber med regelverksutvikling, klagesaker, tolkningsuttalelser og andre utredninger på bygningsrettens område. Rasmussen er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo.
En viktig byggestein i sirkulærøkonomien er ombruk – slik at ressursene går i et tilnærmet evig kretsløp. Både bygninger og bygningsdeler bør brukes på nytt. Kartlegging av bygningsdeler egnet for ombruk er kommet inn som et krav i TEK17. Hvilke tiltak skal kartlegges for ombruk, hvordan gjør man det og hvordan sikrer man at det blir gjort?
Om foredragsholderen
Steinar Amlo er en av Norges mest erfarne miljøkartleggere og har jobbet med ombruk og ombrukskartlegging siden årtusenskiftet, da han var involvert i det banebrytende byøkologiske prosjektet Pilestredet Park i Oslo. Amlo jobber i det rådgivende ingeniørfirmaet Norconsult. Han er utdannet sivilingeniør i industriell miljøteknologi fra Universitet i Sørøst-Norge.
Rehabilitering og ombruk av eksisterende bygg og materialer er det mest bærekraftige alternativet man kan gjøre. Lokalt ombruk av hele bygg og bæresystem er alltid klimaeffektivt. Vi må bruke materialer flere ganger og bygge om heller enn å bygge nytt. For rehabilitering, transformasjon og ombruk kan både bidra til å bevare natur, halvere utslipp og fremme en sirkulær økonomi.Ombruk, avfallsplan og klimagassregnskap har kommet inn som krav i forskriftene. Men hva betyr det egentlig, hvordan sikrer man at det blir gjort og hvem har ansvar for at det blir gjort? Dette er noen av spørsmålene vi håper å besvare under innlegget.
Om foredragsholderen
Susanne Abdulkader er overingeniør for fagområdet klima, miljø og energi i Direktoratet for byggkvalitet. Hun er utdannet arkitekt ved Arkitekt - og Design høgskolen i Oslo, ENSA Paris Belleville og Kingston School of Art. Susanne er over snittet interessert i klima, og transformerte et gammelt trandamperi og forsket på nye mulige biomaterialer under diplomen ved AHO.
F.v: Martin Dietrichson, Maren Bjerkeng, Ellen Hole og Aleksander Stein Engvoll
Badstue blir mer og mer populært, og de siste årene har det blitt etablert over 500 nye badstuer i Norge. Både plan- og bygningsloven og kommunale arealplaner er omfattende, med regler som ikke er spesielt tilpasset etablering av badstuer. Dette gjør det vanskelig for tiltakshavere og kommunene å ta stilling til hvilke krav som er relevante for en badstue og om det er behov for dispensasjon, og hvordan kommunene kan styre etableringen av badstuer. Holth & Winge har utredet disse temaene for Norges Badstulaug. I innlegget redegjør Steinnes for noen av hovedfunnene.
Om foredragsholderen
Martin Dietrichson er partner og faglig leder i KIMA arkitektur. Han har 25 års erfaring som arkitekt og arbeider fortrinnsvis med kulturbygninger og transformasjon av verneverdige bygg. Sammen med Kristoffer Moe Bøksle og Inge Hareide etablerte han KIMA arkitektur i 2008. Martin har vunnet flere konkurranser, og ledet flere markante prosjekter som Sentralen, Pressens hus, Tollbodene og Norrøna House.Maren Bjerkeng er utdannet arkitekt og har også studert juss. Hun er Direktør for byutvikling og arkitektur i Aspelin Ramm. Maren har lang erfaring fra arbeid med komplekse plan- og byggesaker, og har bred erfaring fra samspill mellom offentlige og private aktører. Hun er aktiv i byutviklingsdebatten, blant annet i forbindelse med podcasten Bysnakk og styreverv i OMA.Ellen Hole er byantikvar i Oslo kommune. Hun er utdannet konservator med spesialfelt innen arkitektur og bygningsbevaring. Ellen brenner for kulturminner som merverdi i byutviklingen og som del av det grønne skiftet. Som hun sier: - De mest bærekraftige byggene er allerede bygget! Sammen finner de beste løsningene for bærekraftig bevaring og videre byutvikling.Aleksander Stein Engvoll er leder for enhet byggesaker indre by øst i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Han er utdannet arkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Byggesak og korrupsjon – hva kan vi gjøre?
Tor Dølvik - Transparency International Norge
Korrupsjon oppstår når noen misbruker sin posisjon til å gi uberettigete fordeler. Norge er kjent som et land med lite korrupsjon. Det er likevel avdekket alvorlige saker, også i byggesaksbehandlingen. Politiet understreker at det er risiko for korrupsjon i norske kommuner. Internasjonale kriminelle nettverk har infiltrert kommuner i våre naboland. TV-dokumentaren «Den sorte svane» viste hvordan kriminelle aktører kan få innflytelse i danske kommuner. Hva er situasjonen i Norge? Hva bør byggesaksbehandleren gjøre i møte med slike trusler?
Om foredragsholderen
Tor Dølvik har arbeidet i Transparency International Norge siden 2012. Antikorrupsjon i kommunene har vært en hovedoppgave. Han er kommuneekspert med tidligere erfaring fra konsulentselskap, Oslo kommune, Kommunaldepartementet og forskning. Han er utdannet statsviter fra UiO i 1988.
Planhierarkiets betydning for byggesaksbehandlingen
Ida Rørbye - Kommunal- og distriktsdepartementet
I norske kommuner finnes det en rekke planer og reguleringer som har betydning for saksbehandlingen. På toppen av planhirakiet finner vi kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, men det er også flere nivåer som har betydning for byggesaksbehandlingen. I dette foredraget får du høre mer om hvilken praktisk betydning planhierarkiet har for behandling av byggesaker.
Om foredragsholderen
Ida Rørbye er utredningsleder i Kommunal- og distriktsdepartementet. Hun har arbeidet med plan- og bygningsrett siden 1991, og jobber med regelverksutvikling, tolkingsuttalelser og veiledning om plandelen i loven. Rørbye er cand. jur. fra Universitet i Oslo.
Hvordan kan kunstig intelligens hjelpe oss med å løse utfordringer med reguleringsplan?
Thor Fredrik Eie - Mindshift AS
DiBK har flere prosjekter som handler om å få formidlet planinformasjon til innbyggerne på en bedre måte, slik at det skal bli lettere å gjøre selvbetjening. Thor vil fortelle om Drømmeplan og arbeidet som gjøres for å la innbyggerne få planinformasjonen som gjelder for sin egen tomt. I tillegg vil han fortelle om Planslurpen, hvor det brukes kunstig intelligens for å hente ut planinformasjon fra gjeldende bestemmelser.
Om foredragsholderen
Thor Fredrik Eie er prosessleder i Mindshift AS, og arbeider med digital tjenesteutvikling innen plan og bygg hos Direktoratet for byggkvalitet. Thor har 20 års erfaring som konsulent innen brukeropplevelse og tjenestedesign.
Det er både et stort potensial og stor interesse for å utnytte mer solenergi. Med dagens strømpriser ønsker mange å installere solceller for å få en lavere strømregning, og mange monterer solenergianlegg på tak og fasader. Som utgangspunkt er slike enkle installasjoner på eksisterende byggverk unntatt fra søknadsplikten, men i flere situasjoner kan det være krav om søknad. Her får du høre hvilke anlegg som er søknadspliktige og hvilke som kan være unntatt. Vi går også inn på hvilke fagområder som er viktig ved de søknadspliktige installasjonene og hvilken dokumentasjon kommunen kan kreve i byggesaken.
Om foredragsholderen
Trond Andersen er senioringeniør for fagområdet brann- og konstruksjonsteknikk i Direktoratet for byggkvalitet. Han mer enn 20 års erfaring i brannfaget som brannteknisk rådgiver, leder i brannvesenet og fagsjef i Norsk brannvernforening, han har også erfaring som tømrer og byggeleder i bygg- og anleggsbransjen. Andersen er utdannet bygningsingeniør med fag- og mesterbrev innen tømrerfaget, og en videreutdanning som branningeniør og bedriftsøkonom.
Offentlig tilgjengelige badstuer – regelverk å bli svett av
Tone Steinnes - Holth & Winge
Badstue blir mer og mer populært, og de siste årene har det blitt etablert over 500 nye badstuer i Norge. Både plan- og bygningsloven og kommunale arealplaner er omfattende, med regler som ikke er spesielt tilpasset etablering av badstuer. Dette gjør det vanskelig for tiltakshavere og kommunene å ta stilling til hvilke krav som er relevante for en badstue og om det er behov for dispensasjon, og hvordan kommunene kan styre etableringen av badstuer. Holth & Winge har utredet disse temaene for Norges Badstulaug. I innlegget redegjør Steinnes for noen av hovedfunnene.
Om foredragsholderen
Tone Steinnes er jurist i Holth & Winge. Hun skriver utredninger og holder kurs i plan- og bygningsrett og tilgrensende områder. Steinnes har lang erfaring med byggesaksregelverket, og har tidligere vært blant annet seniorrådgiver i DiBK og leder for byggesak i Drammen kommune.
Alle kommuner skal føre tilsyn, men i en del kommuner blir det ikke registrert tilsynsaktivitet, selv om det trolig gjennomføres. Kommunene står fritt til å føre tilsyn med hva de måtte ønske – når som helst i byggesaken – og tilsyn kan være et virkemiddel for å frigjøre tid til saksbehandling. Men hvor går grensen mellom byggesaksbehandling og tilsyn? I dette foredraget får du praktiske eksempler som vil gjøre det lettere å skille mellom byggesaksbehandling og tilsyn. Vi deler også råd om hvordan du kan gjennomføre enkle tilsyn som kan bidra til god byggkvalitet.
Om foredragsholderen
Øyvind Kikut er seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet. Han har en master i rettsvitenskap fra UiB og er over snittet interessert i plan- og bygningsrett. Han har jobbet med plan- og bygningsloven i to kommuner og har også hatt en periode i Kommunal- og distriktsdepartementet.
